I parfymeindustrien er fenyletylacetat langt mindre viktig enn benzylacetat. Hyppigheten og den totale etterspørselen i ulike smaksformler er mye mindre. Hovedårsaken er at aromaen til fenyletylacetat er mer "dårligere" – blomsteraktig og fruktig er "ikke bra", og prisen er ikke høy, men den er også dobbelt så høy som benzylacetat. Ved bruk av stor benzenetanolsmak kan passende tilsetning av fenyletylacetat gjøre aromaen "kjedelig" og "matt" og "livlig" som benzylacetat, men mengden fenyletylacetat bør kontrolleres godt, og aromakvaliteten vil ikke endre seg. I gardenia kan osmanthusduft brukes litt mer etylacetat, fordi disse to blomstene har en "ferskenaroma" – "fruktaromaen" i etylacetatbeltet er "ferskenaroma".
Sterkt fortynnet og svak fenetylacetataroma har effekten av "beroligende", "dempende" og hypnose, som er det nyeste resultatet av "aromaterapi"-forskning. Dette har bekreftet dette poenget gjennom hjernebølgetest, museaktivitetseksperimenter og så videre. Derfor forventes fenetylacetat å bli mer brukt i "aromaterapi" og "aromatisk helse" i fremtiden.
Brukes i tilberedning av såpe, daglig kosmetikksmak, kan brukes som erstatning for metylheptylid. Det brukes ofte til å tilberede rose, neroli, fiolett, tuberose, villrose og andre smaker, samt fruktsmaker, med ferskenaroma.
Publisert: 29. april 2024