Kumarin er en forbindelse som finnes i mange planter og kan også syntetiseres. På grunn av den spesielle lukten liker mange å bruke den som et tilsetningsstoff i mat og parfyme. Kumarin anses som potensielt giftig for lever og nyrer, og selv om det er veldig trygt å spise naturlig mat som inneholder denne forbindelsen, er bruken i mat sterkt begrenset.
Det kjemiske navnet på kumarin er benzopyranon. Den spesielle søtheten minner mange om lukten av friskt gress. Det har blitt brukt i parfymer siden slutten av 1800-tallet. Ren kumarin har en krystallstruktur med en svak vaniljesmak. Når kumarin tas inn i kroppen, kan det virke blodfortynnende og ha en terapeutisk effekt på noen svulster. Kumariner har også noen soppdrepende effekter, men det finnes mange tryggere stoffer som kan erstatte disse effektene. Likevel brukes kumariner noen ganger i kombinasjon med noen andre blodfortynnende midler for terapeutiske formål.
Kumarin er en naturlig kilde til et av kumarinene, også kjent som dungabønner, som hovedsakelig vokser i tropiske områder. Kumarinet utvinnes ved å bløtlegge bønnene i alkohol og gjære dem. Planter som neshorn, jordbær, kirsebær, bisongress, kløver og aprikoser inneholder også denne forbindelsen. Kumarin har tradisjonelt blitt brukt som vaniljeerstatning i bearbeidet mat (spesielt tobakk), men mange land har begrenset bruken.
Noe tradisjonell mat er laget av planter som inneholder kumarin, som utvilsomt er et viktig krydder i disse matvarene. I Polen og Tyskland er folk vant til å tilsette planter som karyophylla i alkoholholdige drikker for å produsere en frisk, spesiell og forfriskende lukt, som hovedsakelig er kumarin. Denne typen produkt er ikke farlig for forbrukerne, men du bør unngå å spise for mye av denne maten.
I planter kan kumariner også fungere som naturlige insektmidler for å unngå planteforstyrrelser. Mange kjemikalier i kumarinfamilien brukes til å produsere plantevernmidler, og noen brukes til og med til å drepe større gnagere. Enkelte forbrukerprodukter kan ha en viss kunnskap om visse kjemikalier i kumarinfamilien, for eksempel det mest kjente antikoagulasjonsmiddelet warfarin, som enten kan injiseres eller tas oralt, avhengig av pasientens behov.
Publisert: 18. januar 2024