Coumarin er en forbindelse som finnes i mange planter og kan også syntetiseres. På grunn av den spesielle lukten er det mange som liker å bruke den som mattilsetningsstoff og parfymeingrediens. Kumarin anses som potensielt giftig for leveren og nyrene, og selv om det er veldig trygt å spise naturlig mat som inneholder denne forbindelsen, er bruken i maten sterkt begrenset.
Det kjemiske navnet for kumarin er benzopyranon. Den spesielle sødmen minner mange mennesker om lukten av friskt gress. Det har blitt brukt i parfymer siden slutten av 1800 -tallet. Ren kumarin er krystallstruktur, litt vaniljesmak. Når den blir tatt inn i kroppen, kan kumarin fungere som en blodtynnere og har en terapeutisk effekt på noen svulster. Kumariner har også noen soppdrepende effekter, men det er mange tryggere stoffer som kan erstatte disse effektene. Likevel brukes kumariner noen ganger i kombinasjon med noen andre blodfortynnende for terapeutiske formål.
Coumarin er en naturlig kilde til en av kumarinene, også kjent som Dunga -bønner, som hovedsakelig vokser i tropiske regioner. Kumarinen oppnås ved å bløtlegge bønnene i alkohol og gjære dem. Planter som neshorn, jordbær, kirsebær, bisongras, kløver og aprikoser inneholder også denne forbindelsen. Coumarin har tradisjonelt blitt brukt som en vaniljeterstatning i bearbeidet mat (spesielt tobakk), men mange land har begrenset bruken.
Noen tradisjonelle matvarer er laget av planter som inneholder kumarin, som utvilsomt er et viktig krydder i disse matvarene. I Polen og Tyskland er folk vant til å legge til planter som Caryophylla til alkoholholdige drikker for å produsere en frisk, spesiell, forfriskende lukt, som hovedsakelig er kumarin. Denne typen produkt er ikke farlig for forbrukerne, men du bør unngå å spise for mye av denne maten.
I planter kan kumariner også fungere som naturlige insektmidler for å unngå planteforstyrrelser. Mange kjemikalier i Coumarin -familien brukes til å produsere plantevernmidler, og noen brukes til og med til å drepe større gnager skadedyr. Noen forbrukerprodukter kan ha en viss kunnskap om visse kumarin -familiekjemikalier, for eksempel det mest kjente antikoagulant -warfarinet, som enten kan injiseres eller tas oralt avhengig av pasientens behov.
Post Time: Jan-18-2024